10 faktorer som måler sikkerhetsklima
I virksomheter der sikkerhet er viktig styrer en (omtrent) alltid etter mål på antall ulykker og rapporterte hendelser med ulike nivåer av risikopotensiale. Dataene som samles inn gir informasjon om hva som har hendt i fortiden, men forteller oss lite om hva som sannsynligvis vil skje i fremtiden.
Aller helst ønsker vi å jobbe forebyggende og fjerne risiko før hendelser inntreffer. Derfor styrer mange etter en kombinasjon av mål på hendelser og mål på sikkerhetsklima. Klima refererer til ledere og medarbeideres tanker, følelser og atferd rundt forhold som har betydning for sikkerhet, og der finnes solid empirisk støtte for at der finnes sammenhenger mellom disse «myke» og «harde» målene.
I praksis gjennomfører vi gjerne regelmessige kartlegginger, og bruker resultatene til å justere prosedyrer, trene ledere, endre samarbeidsformer, og så videre.
Jeg skal nå beskrive ti faktorer som er vanlige å måle i slike kartlegginger. Åtte handler om sikkerhetsarbeidet i virksomheten, og to om hvilke typer av atferd medarbeiderne observerer på jobb.
Arbeidet med sikkerhet
1. Hovedkontorets ambisjoner og styring av arbeidet
Medarbeidere opplever at hovedkontoret har høye ambisjoner for sikkerhetsarbeidet og at de følger det tett opp. De setter til side ressurser, sørger for at utstyr og annet er i orden og gir de som har ansvar for sikkerhet ute i organisasjonen støtte i arbeidet.
2. Ingen konflikter mellom jobb og sikkerhet
Der er ingenting ved arbeidsprosessene som «tvinger» medarbeidere til å ta risiko. Det kan være at måten de planlegger prosjekter på gjør at de ofte kommer i tidsnød, at utstyr ikke lar seg bruke i ulike sammenhenger, og lignende.
3. Press på å ta risiko
Medarbeidere opplever ikke press på å ta sjanser, hverken fra ledere, kollegaer eller samarbeidspartnere. Dette kan være å overse prosedyrer for at operasjoner skal gå raskere, unnlate å stoppe arbeidet av kommersielle hensyn, og så videre.
4. Utmattelse
Medarbeidere får nok hvile og føler seg opplagt på jobb. Det viser seg at utmattelse påvirker konsentrasjonen vår og øker sannsynligheten for at vi gjør feil. Dette kan komme av lange vakter, monotont arbeid over tid, og annet.
5. Kompetanse
Medarbeiderne vet hvordan de skal opptre i ulike situasjoner og har kompetanse om regler, prosedyrer og bruk av hjelpemidler.
6. Fornuftige og brukervennlige regler og prosedyrer
Dette er kanskje det området jeg møter mest diskusjoner rundt når jeg jobber med kunder. Medarbeidere opplever mange steder at reglene og prosedyrene er «fordummende», altfor detaljerte og vanskelige å følge i hverdagen. I slike tilfeller er det vanskelig å få til god etterlevelse og de mister mye av sin verdi.
7. Tilbakemeldinger på rapporter
Denne faktoren kan sees i sammenheng med den forrige, for medarbeidere er mer villige til å rapportere hendelser når de føler at det nytter og at de får noe igjen for det. Rask og god tilbakemelding på rapporter som leveres inn er avgjørende for å få disse systemene til å fungere.
8. Arbeidsgrupper med høy grad av psykologisk sikkerhet
Vi ønsker grupper der medarbeidere har et offensivt tankesett, ønsker å forbedre seg, tar opp vanskelige ting, tør å være uenige og rapporterer forholdene som skal rapporteres. For å oppnå dette spiller naturligvis mellomlederne en viktig rolle. Slik atferd må stimulere og belønnes. Og så har prosessene rundt sikkerhetsarbeidet betydning. Det må ikke være slik at medarbeiderne tenker de «risikerer noe» ved å rapportere, at de opplever prosessene som ubehagelige, og lignende. På fagspråket kaller vi dette psykologisk sikkerhet.
Atferd og opplevelse av risiko
9. Etterlevelse av regler og prosedyrer
Vi ber medarbeiderne å beskrive hvilken type atferd de observerer på jobb. Det kan være om det alltid blir brukt hjelm i ulike situasjoner, hvilken type risiko de observerer blir tatt, og så videre.
10. Rapporteringspraksis
Medarbeidere blir også bedt om å vurdere hvordan systemet for rapportering blir brukt i deres enhet. Vi spør om hvor ofte de unnlater å rapportere mindre hendelser, nestenulykker og hvor vanlig det er å fikse på rapporter for å dekke over feil. Dette er en faktor som gjerne skaper mye diskusjoner hos kundene mine, for ofte finner vi at der er store forskjeller i rapporteringspraksis på tvers av grupper. Og hvis systemene brukes så ulikt, gir de da pålitelige data å styre etter?
Arbeidet med å bygge sikkerhetsklima og etterlevelse av regler og prosedyrer er egentlig to sider av samme sak. Det ene påvirker det andre og der hvor vi klarer å få en sikkerhetskultur som er lik på tvers av enheter kan vi stole mer på dataene vi henter ut fra rapporteringssystemene.
Håper du fant dette nyttig!