Dette har jeg tenkt en del på. For noen måneder siden ble HR-folk spurt om hva de opplever som den største utfordringen med medarbeiderundersøkelser og pulsundersøkelser.

Og hva tror du 87% svarte? Badam-badam-badam:

Å klare å få gjennomført tiltak i etterkant! Tygg på den! Dette er jo det ultimate røde flagget, for uten tiltak i etterkant har målingene null verdi!

Opp i dette er trenden å måle mye oftere.

For all del, det skjer nok i virksomheter til at det er nyttig med innsikt flere ganger i året. Men jeg lurer på om vi skaper problemer for ledere når undersøkelser sendes ut månedlig, og noen steder til og med ukentlig.

Har lederne da i hele tatt tid til å samle gruppen for å diskutere hva de skal gjøre annerledes? Klarer de å gjennomføre endringer og la de sette seg litt, før mailboksen plinger og der ligger en ny undersøkelse?

For om du nå tar deg en runde og spør ledere om hva de ønsker de hadde mer av – hva tror du at de svarer?

Neida, jeg tipper mange vil svare at de ønsker seg «mer tid».

Mange ledere har dårlig samvittighet for alt de ikke rekker å få gjort, og ved å drive opp frekvensen i målinger og gi ledere ansvaret for å følge opp….ja da risikerer vi å ende opp med masse «rapportering» som organisasjonen etterhvert blir ganske likegyldig til. Bend over, here it comes again

Jeg tror effektive forbedringsprosesser handler om andre ting enn hyppige målinger, og at vi skal passe oss for den skumle målesyken.

Derfor: her kommer forslag til nyttårsforsett 2023: Tenk mindre på all dataen du vil ha, og mer på hva lederne trenger og hvordan du kan hjelpe!